Du er her sammen med andre akkurat nå. I dag har ulike mennesker vært på besøk, og totalt har besøkt bloggen min siden august 2010!

fredag 27. august 2010

Jeg har vært “heldig” deltaker på obligatorisk kurs i ulykkesberedskap for å ta C1 sertifikat

Jeg har det siste tiåret jobbet som ambulansearbeider, og ett av kravene i dette yrket er at du har C1 i sertifikatet – at du kan kjøre liten lastebil. Dette kravet har kommet pga økt vekt på bilene våre, og generelt større biler i tjenesten.


Jeg har prøvd så lenge jeg har kunnet, å være unntaket på jobb som IKKE hadde C1…men nå har jeg måttet bite i det sure eplet (og det var uhyre surt!)

Så, jeg har tatt steget,og noe av det første jeg måtte gjøre var å ta det grunnleggende teorikurset.
Det bestod i uttalelser fra kjørelærer som: “Det at en lastebil er lenger og bredere enn en liten personbil gjør at den tar større plass på veien”…
Deretter tok jeg min første kjøretime, hvor læreren min uttalte (drømmende) at han elsket pedal-arbeidet mitt! Javel.

Men i dag var det duket for (det jeg antar blir) kjørekursets høydepunkt – kurs i ulykkesberedskap.

12 tente lys satt pent og ventet da vår høyreiste kjørelærer, med solid pondus og flere tiår bak seg som storbilsjåfør gled inn i rommet. De neste 4-5 timene skulle han redegjøre for oppdaterte retningslinjer innen førstehjelp og brannvern. Han skulle personifisere to nødetater på en gang, og vi var spent! …hvertfall var jeg det.

Stakkars mann! Med en vanvittig kompetanse på tunge kjøretøy (og kjøretøy generelt) begikk han seg nå ut på gyngende grunn…

En kort oppsummering på noen av “fakta” han serverte oss:

Han anbefalte å ringe 112 fremfor 113 – de tar ofte ikke telefonen, nemlig.
Kommer du til et skadested med lastebil / vogntog, vil du bli ansett som en ressursperson, og det beste du kan gjøre for å sikre skadestedet, er å blokkere begge kjørefelt med bilen din.

Allerede her hadde jeg fått kraftig gåsehud.

Videre ble det demonstrert HLR, der innblåsningene var så kraftige at det til tider kun var hodet på Anne-dukka som var i berøring med pulten..
Pocketmasken ble vist til forsamlingen, men vi ble kraftig advart mot å bruke den (til annet enn plastgjenvinning), pga plasten ville bli hard med åra, og at den måtte klemmes så hardt på ansiktet til pasienten for å holde tett at det ville være umulig å få frie luftveier samtidig(!). Dette ble vist med at læreren, med begge hender, presset maska på den forsvarsløse dukka så haka omtrent forsvant i brystkassen… Flott det.

Blødninger skulle vi stoppe ved å bruke pasientens egne klær (pga pasientens egne bakterieflora ville gi mindre risiko for infeksjon). - i den grad en akutt arteriell blødning noen gang har blitt infisert... (Jeg smilte ved tanken på en pasient med shorts og singlet. Kunne blitt interessant.)
Videre fikk vi ta del i en god porsjon med negative, selvopplevde episoder med AMK og brannvesen.. For ikke å snakke om nærmere 50 klipp av kræsj og ulykker fra Youtube.

Jeg gledet meg imidlertid til vi skulle ha brannøvelse utendørs, da jeg aldri har prøvd å slukke før (bortsett fra den sofaen jeg uheldigvis tente på hjemme i 2004).

Et fat på ca 1×1 m ble tent på, og den svarteste røyken steg til værs (her skal det riktignok brukes propan som brenner rent og ikke forurenser, men det hadde nok ikke kjøreskolen fått med seg).

Førstemann slukka, og det gikk greit. Vi ble spurt om det var flere som ønsket å prøve, og jeg trådte fram med hodet hevet (som eneste høna i flokken) og sa JA! Lettere overrasket over at noen faktisk ville, fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne tømme pulverapparatet i fatet..uten at det blir antent først! Hrmf!!! Jeg sprayet en liten dæsj, men fant fort ut at dette ikke var rare vitsen…

Etter en kort gjennomgang av psykiske etterreaksjoner, var kurset over. Jeg satte meg i bilen og kjørte hjem, ristet litt på hodet og visste ikke om jeg skulle le eller hyle.

Men selv om jeg ikke lærte spesielt mye i dag, så har jeg hvertfall fått veldig økt forståelse for yrkessjåfører (og vanlige folk i trafikken) og måten de oppfører seg på skadested - de gjør jo bare det de har lært :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar