Du er her sammen med andre akkurat nå. I dag har ulike mennesker vært på besøk, og totalt har besøkt bloggen min siden august 2010!

mandag 20. september 2010

En "vernet" kjøkkenoppgave..!




Mmm...jeg drikker kakao! Ungene er sendt på skolen, og brannmannen forsvant i går og blir borte noen dager. Så nå er det bare meg - og kakaoen...! Ikke så verst selskap det må jeg si :)

Litt lesestoff har jeg også skaffet meg i løpet av helgen og gleder meg som en unge til å ta fatt på min lille stabel med inspirasjon! Så nå blir det litt "pledd og sofa-modus" framover.



Helgen har forløpt ganske så rolig, bare avbrutt av et solid bursdagsselskap for to nieser i familien. 

Familieselskap i vår familie har tendenser til å bli av relativt stort, kaotisk kaliber, men - min svoger og svigerinne styrer alltid disse affærene med en imponerende struktur og organisering og har stålkontroll.


Vi andre står som statister og ser dem fikse middag og kaker til nærmere 40 personer som den største selvfølge. Og vel oppdratt som jeg er, maser jeg så godt jeg kan om å få hjelpe til...selv om det sjelden er behov..

Denne gangen fikk jeg imidlertid et JA... Jeg skulle piske krem!

To minutter etter at jeg fikk tilsagnet, hadde svoger rigget opp håndmikseren på stativ, plugget i stikkontakt, funnet fløten og vaniljesukkeret og sa "værsågod". Jeg fikk den uhyre kompliserte oppgaven med å helle fløten i bollen - før svoger trykket på knappen for å starte herligheten..!

Så stod jeg der da...stirrende på bollen som rullet rundt og den hvite suppa som sakte men sikkert ble stivere i konsistens. Jeg kjente ansvaret tynge.. Og alvoret gikk virkelig opp for meg da jeg kikket litt lenger bort på benken - der stod nemlig en venninne av familien og skar opp jordbær og masse annen frukt som skulle oppå kremen som jeg (les: mikseren) laget. Og ikke nok med at hun hadde både fjøl og kniv og frukt - hun hadde i tillegg en unge sittende på benken på hver side!!


Jeg kikket tilbake på min "omfattende" arbeidsoppgave og tenkte mitt om tilliten slekta har til mine kjøkkenferdigheter! ;) Lydig ble jeg likevel ved min lest og med en selvsikker mine kunne jeg snart konstatere at kremen var ferdig. Jeg vippet håndmikseren bakover slik at vispene ble stående i luften. Kremen så alldeles nydelig og perfekt ut. Jammen var jeg flink til å piske krem!

Midt i den tanken trykket jeg på knappen på toppen av maskinen, for å løsne vispene...og fikk brutalt bekreftet hvorfor jeg nok ikke hadde fått en mer avansert oppgave... For den knappen som jeg har på min maskin hjemme, hadde ikke samme funksjon hos svoger og svigerinne - hos dem var dette en TURBO-knapp som fikk vispene til å piske i en usannsynlig, vill hastighet!

Og mens jeg rakk å tenke gjennom hele barndommen og deler av ungdomstiden, flyktet kremen fra vispene og kledte vegger, skap og gulv med hvite flekker... Å, fryd!

Men igjen, med stor ro og voksen sindighet ble kremen som hadde rømt hentet inn av svogers effektive tørk, og bare få sekunder etterpå var alle bevis på at jeg hadde hjulpet til fjernet..!

Jeg ble ikke spurt om mer hjelp etter det... - MEN kaka ble ekstremt god, - spesielt kremen!! ;)

Ha en herlig dag! :)

4 kommentarer:

  1. hehehe - akkurat som at noen andre i familien har gjort det samme...

    SvarSlett
  2. akkorat såmm at alle andre kalle an fårr ole bromm ...

    SvarSlett
  3. Uttrykket:Rømt krem er hermed adoptert.

    SvarSlett
  4. du får oss til å le... Ser for meg krem som er på rømmen og du som fyke rundt å sletter alle spor.. hihi ..åå vips så va ingenting skjedd....

    SvarSlett