Du er her sammen med andre akkurat nå. I dag har ulike mennesker vært på besøk, og totalt har besøkt bloggen min siden august 2010!

onsdag 29. september 2010

Helg på Vestlandet - del 2 (Søndagsskolen)

Da det verste shopping-behovet hadde lagt seg, var det blitt søndag - og tid for den store barnedåpen. Hegemor og brannmannen skulle være stolte faddere til den skjønne lille skatten av en niese, og vi fikk stablet oss i bunadene og gjorde ungene klare parallelt.



5- og 6-åringen fikk beskjed på vei ut til kirken at dette handlet om å sitte stille, være stille og at det muligens kunne bli litt kjedelig. De følte seg rimelig godt forberedt, tror jeg (jeg smurte nemlig godt på for å være på sikre siden).

Hele gudstjenesten var på ekstrem-nynorsk. Både prest, salmer og all liturgi var på eitrande gamalnorsk. Å, fryd! Ungene forholdt seg likevel eksemplarisk (bunadsjalet holdt dem i sjakk - gøy med frynser). Hegemor fordelte sjal og fang, flyttet på skitne finsko som ville "kose" med bunaden samtidig som hun drev litt amatør-tolkning for den østlandske brannmannen som sleit med å skjønne ord som "kyrkjelyd" og "tol".



Akkurat idet tålmodigheten til ungene begynte å ebbe ut, kunne presten fortelle at det var søndagsskole i kjelleren for alle som ville.

Hegemor møtte det halvdesperate og meget engasjerte ansiktet til sin høygravide lillesøster. Hun satt litt lenger borte på samme rad med unger på 2 og 4, og nå mimte hun ordet "JA" med store øyne og halvveis på vei opp fra benken. Hegemor fulgte med, 5- og 6-åringen var allerede nede. Vi tok likegodt med oss dåpsbarnets storesøster på 2 år også.



Sammen med ca 10 andre unger og noen voksne, tok Hegemor og søster plass med våre tilsammen 5(!) små på søndagsskolen.

Søndagsskolelæreren var en eldre herremann med Jan P. Syse-bølger i håret og vannrett drag fra ørene og rett bakover. Hegemor prøvde å ikke være fordomsfull.





Vi skulle synge "Hvem har skapt alle blomstene". Det var planen. Men først skulle vi bli vitner til et enkeltmenneskelig kaos foran øyne våre: det tok nemlig lang tid før han skjønte at fjernkontrollen til CD-spilleren hadde dårlige batteri og han startet feil sang og spilte den i ett minutts tid før han fant stopp-knappen.

Da omsider sangen var ferdig sunget, var det tid for andakt. Første setning var "Det va ein gong ein mann så hadde ein son"... Og dermed datt samtlige av våre østlandsktalende små ut.



Deretter fulgte fortellingen om den fortapte sønn i så voksne og nynorske ordelag at selv Hegemor og søster sleit med å følge med. Og siden vi satt lengst bak med vår tropp var det ingen av våre små som klarte å se de mikroskopiske, bibelske bildene han hang opp langt der framme.

Dermed ble alternativet å skyve på stoler for 2-åringene. Det laget nemlig en salig lyd i steingulvet. Søster ble svett og hvisket og prustet advarsler og strenge stopp-befalinger. Det hjalp lite.

Etterhvert begynte alle våre 5 å bevege på seg. Det var ingen leker der nede overhodet, og hva gjør unger da? Jo, de tar det de har. I dette tilfellet ble det stoler og bord.


Da den ultra-konservative søndagsskolelæreren hadde kommet til kontrollspørsmålene sine (som omtrent lå på videregående nivå), lå 4- og 5-åringen og ålte seg rundt under hver sin stol, den ene 2-åringen stod på en stol og flakset med armene samtidig som hun gynget i knærne, den andre 2-åringen hadde lagt seg horisontalt inn mellom de to hyllene i en skohylle som stod der og ropte glad "titt-tei", mens 6-åringen stod og klappet på murveggen inne i lokalet (en psykiater ville sikkert ha sett på det siste som et symptom på et eller annet alvorlig, men jeg som mor regner med at han var fasinert over alle bølgene i sementen..)

Hegemor og søster hadde på dette tidspunktet gitt fullstendig opp.


Og det ble ikke bedre. Da neste aktivitet var å sitte stille og fargelegge bibelske tegninger, gikk døren bakerst i lokalet opp og min høygravide søster (med bekkenløsning) slapp våre 5 innestengte små ut i det fri.

Som vårkåte kyr pilte de til alle kanter og fordelte seg på hele kirkegården mellom gravstøtter, blomster og vått gress. På finsko. Det ville være en stor overdrivelse å si at vi hadde kontroll.

Midt i galskapen kommer søndagsskolelæreren løpende ut og roper at vi må komme inn igjen fordi vi snart var ferdige. En smule seint å melde slikt for vår del. Vi var ferdige for lengst!



Da jeg møtte brannmannen igjen på kirketrappa hadde jeg kun med meg en unge, 2-åringen til min bror. Min vraltende søster dukket omsider opp, svett men fattet og med oversikt over resten av banden. Jeg pustet kun utover mens jeg halvveis spyttende fortalte brannmannen hva vi hadde vært gjennom.

Da jeg til slutt klarte å trekke pusten innover ble de obligatoriske bildene med prest og faddre tatt, og vi fikk oss selv, bunadene og avkommet vårt i bilen. Så var det avgårde til festen.

Med radioen og Eminem på full guffe (etter innstendig forespørsel fra baksetet) kjørte vi til festlokalet og kjente at kroppen begynte å komme ned på normalverdier igjen.

Hadde en kjempekoselig dag. Svigerinne hadde gjort en enorm jobb med pynt og koldtbord. Vi koste oss maks!

...men det blir noen år til neste søndagsskole...

Ha en deilig onsdag!

4 kommentarer:

  1. Hei!!!

    Og velkommen hit til blogglandia.

    Så morsomt du skriver. Ble helt svett selv jeg.

    Legger meg til som følger og gleder meg til å følge deg videre.
    Skal få lest gjennom innleggene dine i helgen.

    Ha en fin helg!!!

    Hilsen
    Marianne

    SvarSlett
  2. Hei Marianne!
    Så koselig at du vil følge meg! Og for en nydelig blogg du har! Kjempefine bilder!
    Blir å kikke innom deg også:)
    God helg til deg og dine:)
    Hegemor

    SvarSlett
  3. Hahaha, fantastisk!! Ler høyt her nå! Herlig! Minner veldig om vår opplevelse fra da vi skulle være faddere selv til niesen vår sjøl, hvor alt i kirken foregikk på gammelnorsk, inkl fader vår!! forstod ikke et kvekk ;-)

    Herlig blogg du har- hit skal jeg tilbake igjen!

    Klem

    SvarSlett
  4. Inngangen hit var gjennom NIB og det flotte soverommet øverst. Men dette innlegget måtte jeg kommentere. Supert! Jeg har voksne barn nå, men jeg har vært der også, i kirken eller hos en gammel grandtante. Jeg lo. Du skriver flott og engasjerende.

    SvarSlett