Du er her sammen med andre akkurat nå. I dag har ulike mennesker vært på besøk, og totalt har besøkt bloggen min siden august 2010!

mandag 8. november 2010

Lerretsbilder av dyrebare skatter

Hegemor er hjemme i dag sammen med sin hostende 6-åring. Store deler av natten har gått med til nettopp hosting, og da blir det i minste laget med søvn.


Vi har imidlertid plassert den hormonelle 5-åringen i barnehagen. Han protesterte helt til han traff vennene sine i gangen - da vinket han lykkelig farvel til moderskipet som kunne forlate barnehagen med god samvittighet.

5-åringen fikk nemlig sjansen forrige uke da 6-åringen reagerte såpass på vaksninen han fikk på skolen, at han lå febersyk en dag. Den dagen fikk 5-åringen innvilget hjemmekontor.

Og det gikk bra, - hvertfall fram til lunsj. De lekte, tegnet og var bestekompiser.


Men som nevnt, den lille mannen er en smule hormonell for tiden, - humøret svinger i alle retninger, og Hegemor er neimen ikke sikker på om han bestandig vet selv hvorfor han plutselig snur fra å være blid og fornøyd til å bli sur eller sint. Det eneste Hegemor vet, er at det skifter fort. Fryktelig fort.

I det ene sekundet triller latteren, men før Hegemor får snudd hodet og levert sitt "så-koselig-at-du-ler-smil" til sin yngste sønn, - så har kroppen hans omformet seg: Øyenbrynene er plutselig mange hakk nærmere nesetippen, leppene er blitt til smale, stramme streker, hendene er knyttet, armene strake og skuldrene fremskutt. Og med denne lutete kroppsholdningen marsjerer den lille kroppen bort med harde tramp og stive, ubevegelige armer.

Og så er det bare å vente til stormen blåser over, eller til den lille har glemt hva som ble så galt.


Det er dette humøret som kostet ham hjemmekontoret i dag. 6-åringen må få litt ro og fred til å slappe av, og som sagt - 5-åringen blåste sjansene sine forrige uke da han fikk lov å være sympati-syk med storebror.

Den dagen endte nemlig opp med et aldri så lite basketak de små kroppene i mellom. Og det er sjelden (heldigvis).

I et ubevoktet øyeblikk, mens Hegemor var opptatt i vaskekjelleren, tok gutta PlayStation-forhandlingene opp til et nytt nivå, og serverte hverandre hvert sitt velplasserte klask.

Det resulterte i mange tårer, snørr, sinte hyl og en laaaang alvorsprat med en meget streng Hegemor.

Man slår da bare ikke sin egen bror! Man slår ingen! Uansett! (osv).


Og på toppen av "talen" Hegemor presenterte, der stemmen var på sitt lyseste og mest indignerte, spør hun: "Hvorfor ropte du ikke på meg når dere ikke ble enige da??"

Og mens neseslim og saltvann skvetter fra øynene til 5-åringen, roper han til svar: "Jeg var for opptatt med å være sint!!!"

Og til unnskyldning å være, syns Hegemor den var ganske bra. Selv om hun ikke sa det høyt.

Så dagen i dag har vært rolig og fin, den. Vi to sindige slapper av og tar igjen litt for den oppstykkede natten som ligger bak, og lader oss opp til å hente krutt-tønna vår hjem fra barnehagen;)

2 kommentarer:

  1. Så fine bilder av småtrolla :)
    Det er en utfordring å være mor iblant ;)

    Klem Anette :)

    SvarSlett
  2. Heisann.
    Snør det ikke hos dere?
    Hvis ikke finner du snøfnugg på bloggerbuster.com.
    Scroll det ned til du finner snoweffect, og legg det til som gadget (sideelement) på bloggen din. Lykke til!
    Klem Marit - med snø... :-)

    SvarSlett