Du er her sammen med andre akkurat nå. I dag har ulike mennesker vært på besøk, og totalt har besøkt bloggen min siden august 2010!

mandag 4. april 2011

For en uke!!

For noen dager! Uke 13 (ironisk;)  i 2011 går inn i historien som en av de verre, tror jeg.

Det hele startet med at vår lille 7-åring ble operert forrige fredag. Dette var en helt vanlig, planlagt og forventet operasjon. Men hva hjelper det når det er din egen lille snuskemoms som ligger der med et tappert smil i senga? Hva hjelper det at mamman er sykepleier selv, har jobbet i ambulansetjenesten i årevis, når noen andre skal "overta" ungen din på en slik måte som en operasjon er?


Den lille kroppen ligger der på bordet, smiler og ler av at de grønnkledde som tuller og tøyser med ham. Mamman fokuserer på å puste helt ned i magen. Om og om igjen. Holder lillevennen i hånden, smiler og forteller ham hvor utrolig flink han er, hvor bra dette skal gå og at jeg skal vente på ham - hele tiden.

Så kommer narkosen og mammaen prøver å fortelle seg selv hundre ganger at dette er helt normalt, dette går så fint, att. Men så - idet de små øynene glir igjen, du skjønner at llillevennen har sovnet, da virker ikke mamma-øynene lenger. De blir fulle av vann og man ser stort sett ingenting.

Man hører at de grønnkledte spør om det går greit, og du nikker og svarer jada (selv om løvinnen i deg har mest lyst til å hyle ÅÅÅH!!)

Man ender opp med å forlate operasjonsstua med armene strake, rett ut foran, søkende etter mulige hinder (øynene blir ikke tørre med det første) med en operasjonssykepleier like bak som holder deg på begge skuldre. Så vagger vi ut slik, som et lite tog, får mange forsikringer om at de skal passe så godt på ham, og at hele operasjonen er fort gjort.

Og alt gikk veldig fint. 7-åringen var kjempeflink og Hegemor var kjempestolt!

Heldigvis hadde han lite smerter når han kom hjem, og vi planla noen fredelige fridager, vi to, siden han skulle ta det med ro en stund.

Men så klarer jo Hegemor å bli syk på mandagen med halsbetennelse. Feberen raser og penicillinen virker ikke. Får ny penicillin tirsdag kveld, men det påfølgende døgnet blir halsen bare verre. Mandlene vokser sammen, og jeg har bare et lite pustehull under drøvelen (hvis man kunne sett den, da). Legen ønsker å legge meg inn onsdag kveld, men pga bursdagen til lillegutt dagen etter, får jeg vente til torsdag morgen.


Torsdag kl 09 møter jeg på sykehuset i Skien sammen med Brannmannen, 7-åringen og den helt ferske 6-åringen. I bilen på vei inn, kan 6-åringen berette følgende etter å ha sett meg i halsen "Mamma, den dingleren din er helt gjemt av ballene dine" (skorter litt på anatomikunnskapene der).

Fremme på sykehuset er Hegemor helt på felgen etter flere døgn med lite mat og drikke og høy feber. Da legen sier at det blir innleggelse (noe vi alle visste det ville bli), blir det likevel for mye den kvinnelige delen av følget. Sippingen starter, og vil nesten ikke slutte. Gutta trøster i tur og orden, og det pleier jo ikke å gjøre det "lettere" akkurat.  Akkurat i den fasen renner tårene bare hvis jeg ser inn i de snille øynene til Brannmannen. For ikke å snakke om tanken på at jeg nå snur opp-ned på hele bursdagsfeiringen til lillemann. Han står rak i ryggen foran sykepleieren på avdelingen, som har satt seg ned på huk foran ham, og forklarer med klar røst at "Mamma gråter fordi hun har mer lyst å feire bursdagen min enn å være på sykehuset".

Enden på visa blir at da gutta og Brannmannen reiser, sipper både Hegemor og sykepleieren like mye.


De neste døgnene går med til mest mulig intravenøst. Jeg får penicillin, væske og smertestillende som sender meg til et herlig sted hvor ingenting gjør vondt og reaksjonsevnen er lik bortimot null.

Havner på rom sammen med en annen sykepleier på min egen alder som har operert nesen og som dermed har tidenes største bandasje i hele fjeset. Sammen har vi de rareste stemmene - men det stopper ikke oss. Hennes "be-be-lyder går fint overens med mine "de-de-de".

Hegemor kunne imidlertid konstatere at det å snakke stavangersk (og bli forstått) på østlandet ikke akkurat ble lettere med mandler på størrelse med kokosnøtter. Men nese-trollet klarer det fint, hun.


Kraftige smertestillende er ikke hverdagskost for Hegemor (men når man først får dem, kan man jo strengt tatt skjønne at folk blir avhengige også, da..). Livet ble ganske så smårosa, og et eksempel på det var da Hegemor  trillet intravenøsstativet (som var nedlesset i svære litersflasker med væske) inn på toalettet og satt der og forundret seg over at hun tisset så mye, til tross for at hun drakk så lite....

Nesetrollet og jeg hadde det kjempekoselig, men hun reiste allerede neste dag. Etter det har det trillet den ene etter den andre inn og ut her, og snittalderen har nå økt betraktelig. Tror vi nærmet oss 120 i natt...

Men i dag skal jeg hjem!
Hjem til mine kjære!
Gleder meg som en mann med en ny fjernkontroll!
Skal bli skjønt  å slippe ut herfra, selv om helsevesenet på denne turen har vist seg fra sin aller beste side. Mange gode skussmål til ØNH Skien:) Må nok ta det rolig noen dager til, men min snille, snille lillesøster kommer fra Kongsvinger for å hjelpe meg med det noen dager:) 

Ha en deilig dag alle sammen - i dag begynner april (hvertfall for meg:)


Og - for dem som lurer på hva halsbetennelse er, eller som ikke er redd for anatomi og vennene hans, kan få se hvordan halsen min så ut på bildet under. Det er med hensikt litt uskarpt, og det kan gjøres større ved å klikke på det, hvis du kjenner et stort behov for det;)
Frekkeste halsen???!!!??

18 kommentarer:

  1. Dette såg ikke noe godt ut. Bra den uka er over for dere. Håper det blir mye bedre denne uka : )

    Ha en god mandag : )

    SvarSlett
  2. Kjære søte deg, jeg vet ikke om jeg skal grine eller le så jeg endte opp med begge deler. For på den ene siden er det jo absolutt ikke kjekt at du har vært syk og at 7-åringen har blitt operert. Sammen med de rørende følelsene og ordene du beskriver rant det en tåre eller to. På den andre siden så skriver du jo så billedlig og morsomt at man kan ikke annet enn å humre:)
    Håper formen blir finfin snart.
    Kos deg masse hjemme:)
    Klem fra Kristin

    SvarSlett
  3. Kjære Hegemor! Endelig kom det et nytt innlegg i bloggen din, det har vært etterlengtet :)
    Du har virkelig hatt noen tøffe dager. Godt at dere er bedre, kanskje tilogmed friske begge to...
    Håper dere går en sykdomsfri og fin vår i møte, alle samme.
    Klem!

    SvarSlett
  4. Kjære søte hegemor!
    Det var liksom ikke måte på for en uke du har vært igjennom...
    Godt den er over, og at du får reise hjem idag!
    Håper det går bra med både deg og den tapre 6 åringen:)

    Kjempefint innlegg under her også, gratulerer så mye med forholdsvis fersk 6åring:))
    Masse klemmer til deg fra meg!

    SvarSlett
  5. Mente selvfølgelig den tapre 7 åringen:)))

    SvarSlett
  6. Au,au og stakkars deg (dere). God bedring...
    klem♥

    SvarSlett
  7. Hei Hege
    Det er en fryd å lese dine historier. Uansett om det er sykdom eller herlige barneutsagn, så har teksten en positiv glød. Fantastisk!
    Håper du kommer deg raskt på beina igjen slik at du kan holde styr på brannmannen og guttene:)
    Kanskje på tide å kvitte seg med 2 stykk mandler??
    Klem fra Janne♥

    SvarSlett
  8. Uff for en uke du har vært gjennom. Høres ikke godt ut.
    Håper at det går bedre nå.
    Klem fra Igi

    SvarSlett
  9. Usj!!! Du har hatt en skikkelig dårlig uke skjønner jeg!! Men da kan det jo bare bli bedre fremover!!
    Masse god bedring til deg!

    Klem fra fruen!

    SvarSlett
  10. Du skriver så godt, levende og morsomt om en forferdelig uke. :) Den halsen så IKKEe god ut, stakkars deg!!

    Håper uke 14 er bedre mot dere alle - gooood bedring!!!

    SvarSlett
  11. Å himmel for en uke! Tårene triller jo bare jeg leser om det, flere mil unna!! Og den halsen, auauau!!!! Godt de sendte deg til rosaland, tror jeg! Nå håper jeg dere kommer dere igjen, og kan ta igjen litt bursdagsfeiring og annet tapt kos! Stor klem

    SvarSlett
  12. Herlighet for en uke!Men du-prøv homeopat mot mandlene. Jeg har slitt med akkurat det samme, og har ikke hatt halsbetennelse på 14 år siden jeg fikk en superkur derfra. Dessuten fant han ut at jeg reagerte på melk, og var konstant hoven i halsen pga det! All mulig lykkeønskninger om at du blir superform snart!Klem

    SvarSlett
  13. Huff da, Hege!
    Den halsen så ikke god ut - auuu!
    Håper du er mye bedre nå;)
    Og lille syke, er ikke hyggelig og se barna sine slik nei, da kan man være så mye harbarked ambulansepersonell og sykepleier man bare vil, det er IKKE godt!

    Håper han har kommet seg han og ♥

    Klem Line

    SvarSlett
  14. Oi oi oi!
    Hørtes ikke ut som en veldig hyggelig uke nei ;(
    Godt det er bedre nå!!

    Ser du skriver Skien Sykehus, det btyr at du er fra Grenland det da? Er selv fra Porsgrunn (Herøya) men bor i Langsund, moro å oppdage flere fra distriktet som blogger!;)

    Klem Jatte♥

    SvarSlett
  15. Håper denne uken viser seg fra en bedre side..
    Klem

    SvarSlett
  16. Sånne mandler har eg også hatt..og måtte på sjukehus. Kjipt!! anbefaler å fjerne dei på det sterkaste :) So deilig i ettertid!

    SvarSlett
  17. Kom tilfeldigvis over bloggen din fra Mammas hus (muffinsstativ!) og jeg ble sittende å lese en hel masse av innleggene du har skrevet, måtte bare legge igjen en kommentar også! Du skriver så utrolig morsomt og det er så enkelt å se for seg hva du mener med de flotte bildene du har også.

    God bedring og fortsett med bloggingen. :)

    Klem i fra Irland

    SvarSlett
  18. Søte vennen, håper du er på bena igjen nå eller iallefall kommer på bena snart. Håper alt går bra med den lille mannen og.

    God bedring og god helg.

    Klem fra Kari

    SvarSlett