Du er her sammen med andre akkurat nå. I dag har ulike mennesker vært på besøk, og totalt har besøkt bloggen min siden august 2010!

lørdag 4. juni 2011

Helligdagsfred - og sånn...

Vi har den siste uka vært så velsignet (som min farmor ville sagt) å få hjelp av et vennepar fra Jæren i forbindelse med oppgraving på tomta. Det skal legges ny drens rundt hele huset og bygges ny terrasse og inngangsparti. Sånt trenger man hjelp til.


Brannmannen har altså fått med seg en Jærbu i en leid gravemaskin, mens Hegemor og Jærfrua har passet på sofaen og barnelogistikken inne.
Mannfolkene har arbeidet fra tidlig morgen til sene kvelden, og det viser godt igjen i vår lille hage som har gått fra å være relativ grønn til nå å gi oss følelsen av å bo på toppen av et grustak.

Savner Hegemor terrassen og hagen?
Jepp.
Men - jeg får sommerfugler i magen når jeg tenker på hvor fint det sikkert vil bli.
En gang.

Arbeidet har gått rimelig knirkefritt, men en liten detalj hadde karene glemt å ta med i beregningen:
Kristi Himmelfartsdag.
Den kom midt inni uka med leid gravemaskin, traktor og tipp.
Fryktelig leit.


Nå bor vi like ved en del omsorgsboliger. Flere av leilighetene har vinduer og terrasse ut mot oss.
Den ene dama der nede er en langtkommen KOLSpasient som tripper rundt med O2 flaska stroppet på ryggen og slangen inn i nesa mens hun puster med all mulig hjelpemuskulatur en kropp kan ha.
Hun har ved et par anledninger klaget sterkt på ungene til Hegemor og Brannmannen som hopper på trampolinen og som i den anledning gir fra seg frydefulle barnehyl. Dette mener hun er helt uutholdelig, men har nok møtt en smule lite gehør hos disse barnas foreldre da de mener at det må være lov å leke når man er barn (og trampolinen står tross alt over 50 meter fra henne). I tillegg er det ikke mange minuttene per dag  ungene oppholder seg der.

Men så var det dette med himmelspretten, da.
Både Hegemor og Brannmannen har en solid søndagsskoleoppvekst bak seg, nok til å vite hva røde og hellige dager er for noe.
Men så tenkte de, i samarbeid med Jærbuen, at hvis de bare kjørte bort et par traktorlass denne dagen så ville de være nokså ajour med tanke på arbeid. Det ville innebære et par halvtimer med graving.
Det er jo litt kjedelig å leie stillestående maskiner, tenkte de. Hvertfall lite økonomisk.


Så med stor iver svingte Jærbuen spakene og grabben frydet seg i hvert et tak - på Kristi Himmelfartsdag...
Hegemor håpet i det lengste at naboene ville ha litt goodwill og skjønne at dette var for å bli ferdige.

Men idet tankerekka var slutt, kom dama med gassflaska...!
Og mens oksygenet freste på maks gav hun Brannmannen og Jærbuen en skyllebøtte som ingen av dem hadde hørt maken til siden tidlig barnealder, og hun tok likegodt for seg ungene og trampolinen igjen.
Jærbuen rygget da rolig noen meter bakover, som en veldressert hund, mens Brannmannen reiste bust som en usminket husmor. Ingen klager usaklig på ungene hans uten at de får mottiltale (det er hans mest feminine side, og en av de sidene Hegemor er mest stolt av ham for:)

For å gjøre en lang historie kort, - madammen gikk inn og ringte til onkel politi, og vips - der stod to sortkledte i gårdsrommet vårt!
 Fordelen ved å bo på et lite sted, og arbeide i etatene, er jo naturligvis at Brannmannen selvfølgelig kjente onkelen som kom, og de ble stående og pludre mannfolkprat noen minutter.
Men som han sa, - så lenge noen klager på arbeidet, så må de pålegge oss å slutte.
Den gigantiske mulkten og skrekkelig lange fengselstraffen damen hadde truet med, kunne han dessverre ikke innfri (...).

Så kjørte de, og maskinene ble stående stille hele dagen.

Om kvelden fikk vi fire voksne besøk av enda et vennepar, og sammen koste vi oss med litt vin og småprat.
Ved en tilfeldighet oppdaget plutselig at vi hadde havnet i tre ulike nettaviser:
KV
og ingen ringere enn TV2.no

Vet du, jeg trodde ikke vi skulle klare og slutte å le!!
Vi lo så vi hylte! Jærbuen var blitt riksskjendis! Og vi var blitt toppnyheter!


Enden på hele visa var at ved fredagsfrokosten i går, ringte telefonen.
Det var lederen for omsorgsboligene som ringte. Hun beklaget på det sterkeste det som hadde skjedd, og presiserte at den "symtatiske" beboeren overhodet ikke snakket på vegne av noen av de andre der borte. Hun kunne også fortelle at samtlige av de andre beboerne hadde blitt superskuffet over at de mistet "underholdningen" sin hele Kristi Himmelfartsdag - de satt nemlig alle klistret bak persiennene sine og fulgte ihuget med på det spennende gravearbeidet!

Konklusjonen: ja, vi er veldig klar over at man skal være "stille" på røde dager, og er fullt klar over at det kan være irriterende. Det var bare det at hele himmelhoppet hadde gått i glemmeboka da vi bestilte maskinene, så det var ikke planlagt å bråke med overlegg (heller uaktsomt..).

Men - det vi nok lærte mest av, var vel at blir du utsatt for innbrudd, voldtekt, ran eller annen form for grov kriminalitet bør du umiddelbart melde at "naboen bråker" - slik får du umiddelbar politiassistanse!:)

Nyt helga, folkens!



17 kommentarer:

  1. Sitter her og ler så tårene triller.
    For en artig historie da.

    Ønsker deg en strålende lørdagskveld.

    Klem Birthe

    SvarSlett
  2. Dåkke sko skamma dåkke!!!! Det er lovbrudd det dere gjorde og dere burde vært puttet i fengsel hele hurven!!! Sånt ville aldri eg gjort her eg bor i Sørbøgeilen!!!!

    Kult innlegg dog...

    SvarSlett
  3. HAHAHA, genialt, så ufattelig morsomt! Tenk å lage sånt oppstyr for en hageflekk - nå har dere sørget for å bli husket, det er i hvert fall sikkert ;) Ser for meg både den rykende oksygendama og resten av kostebinderiet som satt skuffet på sidelinjen ;)

    SvarSlett
  4. Hahahha Hege!
    Meget godt lesestoff i dag ja;)
    Og er det ikke typisk, alle har vel en slik nabo;))
    Vi har ei som bor litt lenger bort i gaten, hun er grusom... Tror hun er rundt 60 år, men så full av silikon og gud vet hva, og tripper rundt på meterhøye hæler... hun sykler til og med til jobb i penklær og høyhæla sko (tipper hun ikke dusjer når hun kommer frem... iiikkk) Og hun klager på ALT!!!

    Spennende med graving og ny platting da, og så kos med vennehjelp;))
    Håper ikke det er flere helligdager nå før dere er ferdige!

    Ha en fin kvled!

    Klem Line

    SvarSlett
  5. Hegemors store, lille verden4. juni 2011 kl. 20:19

    Takk for "reprimanden", min "anonyme" lillebror;) hi hi!!:)

    SvarSlett
  6. Hihi! Fantastisk!
    Av og til er det kjekt å ikke ha noen naboer forstår jeg :-)
    Klem

    SvarSlett
  7. Åhh..fantastisk!! Takk for dagens beste humoristiske opptur ;)

    SvarSlett
  8. He,he, er det mulig??
    Dette var årets beste!
    Ler så tårene triller, ser damen for meg.. ;)
    Ha en flott kveld videre. :)

    SvarSlett
  9. Fort gjort å bli rikskjendis...

    Skal man få gjort noe når man er i full jobb, må man avogtil ta i bruk de røde dagene...sånn er det bare.
    Hehe, artig historie (som vanlig...)...

    Fortsatt god helg!

    SvarSlett
  10. Vi kjørte jordfreser på torsdag. Bak huset. Her er langt til naboene så jeg tror ingen ble plaget av det.

    Her i huset må vi bruke av slike dager for å få unna det vi ikke rekker etter jobb. Det er jo sånn med de fleste.

    Alltid artig å lese det du skriver.

    SvarSlett
  11. Herlig!Jeg tror jeg ler meg ihjel.

    For tre år siden fikk jeg besøk av kommunen etter en "bekymringsmelding" fra en nabo. Snakk om å bli paff, jeg trodde jeg hadde gjort noe galt, men det viste seg at det hadde jeg heldigvis ikke, jeg hadde bare en irriterende nabo som bryr seg litt for mye om hva andre driver med. Møkkakjærring!! Jeg hadde mitt på det rene og hadde vært i kontakt med de rette instanser i kommunen, og begge de oppmøtte fra etaten var strålende fornøy da de gikk, og jeg hadde en festlig historie å fortelle "om da jeg fikk kommunen på nakken..."

    Er vel fortsatt ikke på hils med nevnte kjærring, men det er fordi hun ikke hilser. Man skulle jo tro at ei dame rundt de seksti hadde lært å oppføre seg og hadde vanlig folkeskikk? Men dengang ei... Tror nok fortsatt hun irriterer seg over min uferdige hage som er fylt opp med over en meter jord, selv klipper hun jo plenen med neglesaks, men bryr jeg meg? Ikke nevneverdig...

    Ha en strålende søndag!
    SiriH

    SvarSlett
  12. For et morsomt innlegg!! Kan tenke meg de andre beboerne ble lei seg ja, når det først endelig skjedde noe utafor vinduet, så kommer det hespetreet og ødelegger...

    Mye fint å se hos deg, som vanlig!:) Har vært borte fra blogging en stund pga noe som du også opplevde for en del år siden... Husker jeg leste et innlegg hos deg for en stund siden, som ga meg endel å tenke på. Men livet går videre, og vi har jo bare ett liv, så vi får gjøre det beste ut av det!:)

    Ønsker deg en fin uke! Klem Nina

    SvarSlett
  13. Hei :o) Er ofte inne og leser i bloggen din. Kjempe flott blogg og mange gode tips og god inspirasjon! Lurer på hvor den stå lampen din over er kjøpt?

    Mvh ei som også er i rød uniform :O)

    SvarSlett
  14. Hei!
    Så utrolig bra!!! Det får meg til å sette pris på å bo midt utpå et jorde hvor ingen bryr seg om hva vi gjør ;)
    Ha en fin dag Hege!
    Klem Anette

    SvarSlett
  15. Hehe.... Herlig innlegg Hege:D
    Virkelig tatt på kornet!!
    Enkelte ganger MÅ man bare ta i bruk de røde dagene for å få ting unna:))

    Ha en herlig uke videre:)
    Toneklem

    SvarSlett
  16. Fantastisk historie :-) Lo så tårene trillet :-)

    SvarSlett